Høydepunktet for min del har nok vært New York. Som Victoria sa så likte jeg New York veldig godt. Jeg har alltid sagt at har du sett en stor-by så har du sett alle. Det kan jeg ikke lengre si. New York er noe helt utenom det vanlige med masse liv som en faktisk kan føle på kroppen. Det er en egen intensitet i den byen som jeg ikke har følt noe annet sted.
Toronto var egentlig litt skuffende. Det kan nok også spille inn at vi hadde en dårlig dag hvor ungene var lei av å gå og oppleve ting. For å si det sånn: neste dag tilbragte vi på hotellet...
Etter Toronto kjørte vi til Cedar Point som er en fornøyelsespark i Ohio. De skrøt selv av å ha blitt valgt som den beste fornøyelsesparken i verden, men jeg må innrømme at jeg har vondt for å tro at det er realiteten. Ikke at parken ikke var bra, for det var den virkelig, men ikke SÅ bra. Men det var høysesong med opptil 1,5 timers ventetid på de mest populære berg- og dalbanene. Den ene varte i ca 30 sekunder i tillegg, så 1,5 timer venting var helt uaktuelt... En må gjøre noen kompromisser når aldersspennet på ungene er fra 5 til 12, men vi var alle veldig fornøyde. Selv om Martin nok skulle ønske han hadde fått tatt noen fler av de heftige banene enn de tre vi tok.
Vi besøkte sjefen min i Dayton, Ohio også. Jeg kjenner han ganske godt fra før da han var sjefen min det første året på Gardermoen også. Han hadde besøk av noen naboer fra Jessheim, så vi var tre norske familier samlet der til middag. Veldig hyggelig, og godt å kunne slappe av blandt likesinnede igjen... :-)
Fra Dayton og hit har det egentlig bare vært transport etapper. Vi har ikke fått sett så mye som vi skulle ønsket grunnet litt dårlig planlegging og timing. Da vi kom til St. Louis var det rundt 35 grader og fuktig. Med andre ord; VARMT!!! Men da vi skulle prøve å komme oss opp i den store buen som byen er kjent for var det fóringstid... Prekært... Men vi har kjørt litt på Route 66 i dag, og skal kjøre litt til i morgen. Route 66 er hovedsakelig en vei som går parallellt med den nye motorveien. Det føles derfor litt meningsløst å kjøre den når en kunne kjørt 20 miles/t fortere 20 meter til siden... Men vi har fått sett litt mer enn om vi kjørte på motorveien, og i morgen skal vi følge den et stykke som skjærer ut i fra den nye motorveien og som visstnok er den mest uberørte delen av Route 66 i Missouri. Vi får se om det er mer interessant.
Men nå er vi alle mette av rotløshet. Det er ikke bare morsomt å flytte tre store kofferter, en kjølebag og diverse sekker ut og inn av bilen hver morgen og kveld. Det skal bli godt å komme frem til målet og at vi alle får sett huset og byen vi skal bo i de neste fire årene. Men turen har tross alt gått utrolig fint med tanke på at vi har kjørt over 2000 miles (= ca 3200 km). Vi fikk en flott bil som ungene har stor trives i, og det samme har jeg og Hilde. Godt at vi har en lignende ventende på oss i Edmond. :-)
Legger ved et par bilder som avslutning på et langt innlegg. Kunne sikkert skrevet det tre-dobbelte, men nå er det senge-tid.
Forresten så har Martin og Victoria laget seg egne blogger. Adressene er:
http://lilleguttsmeninger.blogg.no/
http://usavictoria.blogg.no/
Torstein.
 | |
| Gateway arch i St. Louis |
 | |
| Min hverdag... |
 |
| Cedar Point |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar